Kreativitet - om å skape noe nytt

Det er fremdeles vinter på Aker Brygge i Oslo denne marsdagen i 2004. Inne på kontorene til Aker ASA er det som vanlig hektisk aktivitet. Konserndirektør Geir Arne Drangeid må nå ta en vanskelig avgjørelse. Gjennom flere måneder har han jobbet med et prosjekt for å lage en reklamefilm som skal presentere konsernet på en helt spesiell måte. Nå er det stopp. Drangeid innser at de ikke har klart å lage konseptet for en unik film som skal kommunisere både historien, nåtiden og den spennende framtiden for Aker. Denne nøtten har de rett og slett ikke klart å knekke.

Nesten to år senere. Det er lørdag kveld og show på revyscenen «Edderkoppen». Landets ledende reklamefolk og annonsører er samlet for å overvære TV 2 sin sending av «Gullfisken». Det er tid for kåring av årets reklamefilm på TV 2, stemt fram av seerne. TV 2-sjef Kåre Valebrokk utroper hvem som blir årets vinner. Aker!

Hva var det som førte til at Aker klarte å knekke nøtten likevel? Historien handler om mot, utholdenhet, nytetenkning og evne til å dele. Alle viktige forhold som diskuteres i kapitlet. Bård Tufte Johansen og Harald Eia forteller også om hva som er forutsetninger for at de lykkes i sitt kreative samarbeid. De er helt tydelige på at gjensidig tillit og trygghet er avgjørende for deres suksess. - Gode prestasjoner for oss er å utvikle og gjennomføre gode ideer, sier Tufte Johansen og Eia. - For å lykkes er det vesentlig at vi har skapt et miljø med en trygghet hvor det ikke er prestisje om man får en kritisk tilbakemelding om at ideen ikke er god.

Ledere har ansvar for å skape arenaer for kreativ utfoldelse og skape en kultur for deling av kompetanse. Det gis eksempler på Olympiatoppen sin tenkning i forhold til kunnskapsdeling.

Søk eksterne krefter

Et fellestrekk hos mange av respondentene i boken, er at de er nysgjerrige og søker kompetanse i eksterne miljøer. Som i historien om Askeladden og de gode hjelperne knytter de gjerne til seg hjelpere med spisskompetanse og som utfordrer eksisterende tanker og måter å gjøre ting på. En prestasjonskultur tør å se utover, og blir aldri seg selv nok.

Charles Tjessem hadde behov for ekstern hjelp til å smake og teste rettene han trente på i forkant av Bocuse d’Or. Han skaffet seg tre krevende og kompetente hjelpere. I forkant av konkurransen kom tre av landets ledende kokker, Bent Stiansen, Odd Ivar Solvold og Eivind Hellstrøm til Sandnes. Stjernekokkene kom ikke for å gi ovasjoner og skryt. Den ene synes en garnityr var for søt, en annen syntes den var for sur. Spesielt fiskeretten fikk gjennomgå av testpanelet. - Hva er galt, da, spurte Tjessem søkende. - Alt. Lag nytt, var tilbakemeldingen fra de tre kokkene. - Det var nødvendig for meg å kjøre en slik utviklingsprosess, sier han. - Det er mange forskjellige kokker i dommerpanelet, og jeg måtte få fram smaker som ville treffe de aller fleste av dem. Det var en utrolig frustrerende prosess, men samtidig var gleden stor den dagen alle tre samstemt forkynte at matenvar blitt veldig bra, forteller Tjessem. Ole Einar Bjørndalen er en person som har mange fellestrekk med Charles Tjessem. De er sterkt prestasjonsorienterte, og begge er genuint opptatt av kvalitet og detaljer. Bjørndalen erkjenner: - Jeg har alltid prøvd å få tak i hjelpere som kan bidra til å utvikle meg på områder jeg er svak på. For en del år tilbake reiste jeg til Tyskland og trente sammen med det tyske laget. De hadde den gang en helt annen seriøsitet på skytetrening enn vi hadde. Trening med dem satte en helt annen standard for meg selv på hvor mye skytetrening som krevdes for å bli best i verden.